Du kan nesten ikke reise hjem fra Karasjok uten å ha vært på tur med scooter! Jeg bestilte en privat utflukt med Karasjok Camping, og kunne ikke vært mer fornøyd.
Jeg møtte opp hos Karasjok Camping på ettermiddagen med en sekk full av vinterklærne jeg hadde lest på nettsiden at man skulle ha med, pluss litt ekstra, siden jeg hater å være kald. Dermed var det bare å begynne påkledningen: Ullundertøy, fleece, ullsokker, strikket ullgenser, fóret vinterbukse, vanter under hanskene … Så hentet Silje (som driver stedet sammen ektemannen Ronny) frem en diger heldress, scooterstøvler og balaclava. Her skulle det ikke fryses!
– Noe av det viktigste vi gjør er å sørge for at folk ikke blir kalde, for da begynner de å bruke energi på andre ting enn å kjøre, forklarte Ronny, før jeg ble tildelt en vanvittig tung hjelm. Og dermed var vi klare!
Trodde jeg.
Kulepenn liker ikke kulde …
Silje avbrøt meg idet jeg skulle putte notatblokken og kulepennen i ytterlommen på heldressen.
– Skal du ha med det penn? Du vet at blekket kommer til å fryse? spurte hun, og fortsatte (heldigvis) uten å vente på svar. – Vent, jeg skal hente en blyant til deg … Den må spisses. Ronny, har du en kniv?
Sekunder etterpå spisset Ronny blyanten med noe som lignet lite sverd. Og SÅ var vi klare for scootertur!
Turguide og innehaver Ronny sitter foran scooter-heldressene og -skoene i resepsjonen til Karasjok Camping.
Møte med elg
Jeg var ikke sikker på om jeg skulle sitte bakpå eller kjøre selv, men da jeg så de to scooterne som ventet på oss var det klart at jeg ikke skulle være passasjer. Og etter en kort gjennomgang – å kjøre scooter er ikke veldig komplisert – bar det av gårde.
I motsetning til den elendige vannscooter-guiden jeg hadde i Miami, var Ronny helt super å dra på tur med. Vi hadde en flott tur bortover elven Karasjohka, med fin natur, kulde i kinnene og akkurat passe mye fart og utfordring. Senere krysset vi to veier og kjørte i mer ujevnt terreng gjennom skogen, hvor jeg fikk testet meg litt mer. Jeg hadde ønsket meg et spesielt mål for denne turen, som jeg egentlig var på i forbindelse med et prosjekt jeg jobbet med, og Ronny sørget for at jeg fikk se og oppleve alt jeg hadde ønsket. En mamma-elg med barnet sitt som betraktet oss bare tretti-førti meter unna scooterløypen i skogen, var en liten bonus.
– All slags folk bestiller turer med oss, fortalte Ronny. – For noen uker siden hadde vi med atten brasilianere ut, de fikk mate en reinflokk og ble selv servert mat på en fjellstue.
Også familier med små barn kan dra på tur med scooter. Da plasseres barna i sleder bak scooterne, og der sovner de nesten alltid …
– Det er på grunn av de gyngende bevegelsene, motorduren og den friske luften, forklarte Ronny.
Scooter og fartsgrenser
De fleste som bestiller scootertur, ønsker å komme ut og oppleve naturen, og gjerne se elg eller rein.
– Som oftest vil de også teste hvor fort det kan gå. Vi må forholde oss til fartsgrensene, som er 40 km/t i skogen og 70 km/t på elveisen og åpne sletter, sa Ronny.
Selv hadde han opplevd et uhell da han kjørte i kun 30 km/t. Han kjørte sakte grunnet dårlig sikt, men plutselig traff scooteren en iskul, og da gikk det likevel galt. Han falt av, og scooteren veltet.
Turen vår denne dagen var heldigvis fri for uhell, men full av moro, natur, fart, mestringsfølelse – og viktig, ny kunnskap: IKKE HA PÅ DEG MASKARA NÅR DU SKAL KJØRE SNØSCOOTER!
Reingevir var en selvfølgelig en del av dekorasjonen i resepsjonen hos Karasjok Camping.
