I stekende hete sitter kvinner i fargerike bomullsskjorter, langbukser og solhatter. Plastmattene deres er farget røde av støv fra den tørre jorden. Rolous Marked uten for Siem Reap gir et innblikk i det ekte Kambodsja.
Fluer surrer ivrig rundt fiskefiletene som ligger litt tilfeldig dandert foran kvinnene, og jeg skvetter til idet en levende fisk spreller i baljen sin og sender en vannsprut i min retning.
Plutselig kjenner jeg en hånd på leggen.
Det er lørdag morgen på Rolous Marked, en markedsplass for lokale landsbyboere en drøy halvtime utenfor Siem Reap. Her selges alt fra slanger, høner og tørket fisk til dagligvareprodukter og tekstiler. Og naturligvis vafler tilbredt i støpejernsform over åpen ild – et minne fra da Kambodsja var fransk koloni. Plutselig kjenner jeg en hånd på leggen. Det er en liten jente. Hun trekker hånden tilbake og ser opp på meg med en blanding av begeistring og nysgjerrighet i blikket. Jeg antar at vennene hennes snart kommer til å høre historien om da hun tok på en hvit dame.
Jakten på det ekte Kambodsja
For det er bare to hvite personer på dette markedet i dag. Laurent fra Angkor Photography Tours og meg. Laurent har bodd i Kambodsja siden 2013, og arrangerer nå fotoutflukter for turister som ønsker å komme litt bort fra massene.
Jeg meldte meg på halvdags-eksursjonen til en av de flytende landsbyene ved innsjøen Tonle Sap, fordi det var en god mulighet til å oppleve deler av Kambodsja jeg aldri hadde funnet på egenhånd samtidig som jeg forhåpentligvis ville lære å ta litt bedre bilder.
Lukten av rå fisk og slangekjøtt
Etter å ha blitt hentet på hotellet av Laurent og sjåføren, tilbringer vi en time på markedet.
Dette er en helt annen opplevelse enn å besøke Old Marked og Night Marked i Siem Reap sentrum. Her finnes ingen T-skjorte med tempelmotiver, elefantfigurer eller notatblokker med landets navn på. Skal du kjøpe krydder her får du det i vanlige poser, ikke håndflettede, små kurver med engelsk tekst på til 10 dollar stykket.
Det er trangt om plassen mellom alle bodene og teppene, såvidt plass til to personer. Likevel velger flere å kjøre scooteren sin gjennom de smale passasjene. Vi presser oss unna så godt vi klarer.
Svetten sildrer under t-skjorten og knebuksene mine, og jeg under meg over hvordan befolkningen her holder ut med langbukse og langermet genser.
Etter å ha tatt en del bilder trekker oss bort fra den stramme lukten av rå fisk og slangekjøtt, og beveger oss bort til en større plass med frukt. På veien passerer vi en kvinne som friterer bananer.
– Det ser veldig godt ut og koster sikkert ingenting, sier Laurent. – Men den samme frityroljen er sikkert brukt i to år …
Vi går videre.
Neste stopp: Flytende landsby
Vi ender foran en kasse med hundrevis av meloner, som et kort øyeblikk bringer tankene til ballbingen på IKEA. Jenta som selger skal ha tjuefem amerikanske cent for en melon, og jeg kjøper en for å nyte på hotellet senere om ettermiddagen.
På veien utenfor markedsplassen venter sjåføren. Nå skal vi videre til Kampung Phluk, en landsby bygd på stylter ved en av elvene som leder til Kambodsjas viktigste sjø, Tonle Sap. Laurent henter flasker med kaldt vann fra kjølebagen i bagasjerommet til oss, og deretter bærer det ut på en øde, rød og støvete landevei ned mot elvebredden.
Les neste artikkel her: Fototur i Siem Reap del 2: En landsby på stylter
[:]
1 Comment
Comments are closed.