Afternoon tea i Oslo: Hotel Bristol overrasker!

Hotel Bristol tilbyr afternoon tea i historiske omgivelser midt i Oslo.

Hvis du får en fornemmelse av å reise tilbake i tid når du går gjennom de sotede glassdørene og videre inn i lobbyområdet til Hotel Bristol i Oslo, er du ikke helt på villspor. Her har kongelige, politikere og kunstnere kommet og gått i over hundre år. Da hotellets siste omfattende renovering ble avsluttet i 2019, var mange av de originale, klassiske detaljene beholdt. Så mens du nyter afternoon tea i den populære Vinterhagen, kan du la det herskapelige interiøret, kunsten og utsmykningene bringe tankene til Oslo-sosietetens glade dager under første halvdel av 1900-tallet.

Det vil kanskje komme overraskende på mange at dette ærverdige og ikoniske hotellet faktisk er en del av Thon-kjeden, men Bristol var faktisk det første hotellet Olav Thon kjøpte, og ble starten på hans hotellimperium.

Les mer:

Afternoon tea i Oslo: Klassisk hos Perch’s
Hyggelige kafeer på Majorstua
Er dette Bærums mest unike kafé?
Med fjellet på menyen

Afternoom tea i Vinterhaven ved Hotel Bristol. — Hotel Bristol er nærmest for institusjon å regne i Oslo. I Vinterhaven serveres afternoon tea hver dag. Foto: Ann-Mari Gregersen, www.alltidreiseklar.no

Afternoon tea på Bristol Hotel i Oslo. Foto: Ann-Mari Gregersen, www.alltidreiseklar.no

Lave forventninger

På tross av luksuriøse og historiske omgivelser, har venner fortalt om skuffende opplevelser i Vinterhagen. Da en familie jeg kjenner valgte å feiret bursdag med nettopp afternoon tea her, oppførte servitøren seg så uprofesjonelt at det var vanskelig å holde latteren tilbake da detaljene ble gjenfortalt dagen etter. Og da jeg selv hadde et lunsjmøte i Vinterhagen for mange år siden, husker jeg servitøren som knapp, kjapp og ganske uinteressert. Den gang noterte jeg også at serviettene var av samme kvalitet som på bensinstasjoner. Også anmeldere fra landets største aviser har tidligere vært noenlunde lunke i sine anmeldelser, både når det har kommet til mat og service.

Forventningene er derfor moderate da reiseblogg-kollegaen min Ann-Mari fra alltidreiseklar.no og jeg møter opp til reservasjonen vår denne dagen. Les anmeldelsen på alltidreiseklar.no her!

Afternoon tea med historisk sus i Oslo

En smilende hovmester viser oss til bordet vårt, som er omgitt av bokhyller fylt med gamle klassikere. På veggen bak oss henger et maleri fra hotellets første år, og i taket slåss stukkatur, ornamenter i gull og store lysekroner om oppmerksomheten. Bordet er dekket med hotellets nye, mintgrønne servise prydet med Bristols egen logo, som ble produsert i forbindelse med 100-årsjubileet i 2020. Og serviettene? Av myk bomull.

Menyen for afternoon tea ligger allerede på bordet, og lar oss velge blant et lite utvalg av de vanligste teene: English breakfast, assam, darjeeling first flush, chai, sencha, gunpowder, oolong, rooibos, bestemors frukthave og kamille.

Tar hensyn til allergikere

Ettersom dette er en satt meny, har jeg ingen forventninger om at kjøkken et kan gjøre spesialtilpasninger for oss som ikke tåler store mengde melk eller andre ingredienser. Planen min er å spise det jeg tåler, men jeg ber likevel om å få ekstra syltetøy i stedet for clotted cream til sconesene. Overraskelsen er derfor stor når det velkjente treetasjes fatet plasseres på bordet, og servitøren forteller at de har fylt sandwichene med avokadokrem og salsachutney i stedet for ulike kremoster. I tillegg får jeg naturligvis et ekstra glass med syltetøy. Allerede før første bit, er jeg positivt overrasket.

Hadde du nytte av denne artikkelen? Del den gjerne i sosiale medier!

Foto: Ann-Mari Gregersen, www.alltidreiseklar.no

Test av Bristols egen teblend

Vi spør hvilken teprodusent de handler av, og hovmesteren forteller at mesteparten er fra Twinings. Det er bittelitt skuffende. Men ettersom jeg tidligere har hørt blitt informert om at Thon er mer eller mindre er forpliktet til å prioritere te fra Twinings for å kunne delta i kåringen av Norges beste hotellfrokost (som arrangeres av nettopp Twinings), er ikke dette overraskende. Jeg er personlig svært lite begeistret for Twinings-pakker fra Kiwi, men når det er sagt, har jeg etter hvert innsett at Twinings faktisk har en god del smakfull te av fin kvalitet i løsvekt. Og både Ann-Mari og jeg er på alle måter fornøyde med teene vi drakk.

– Nylig hadde vi besøk av en av Twinings egne teblendere, som lagde en Bristol-blend til oss, fortsetter hovmesteren mens han skjenker i te til oss. – Den består av svart te smaksatt med biter av appelsin, sitrusfrukter og roseblader.

– Den så vi ikke på menyen, påpeker vi med dårlig skjult skuffelse i stemmen.

– Vi skal trykke opp nye menyer om to dager, da kommer den med, svarer han, og tilbyr å lage en kanne med Bristols nye egne, blend til oss likevel.

(Jeg var tilbake for en ny runde afternoon tea et par uker etter at denne artikkelen ble skrevet – da var den nye blenden ennå ikke med på menyen.)

Vi lar oss naturligvis ikke be to ganger, og kort tid etter kommer hovmesteren tilbake med en kanne nytraktet te. Han gir beskjed om at perfekt trekketid er fire minutter.

– Denne passer godt til afternoon tea, konkluderer Ann-Mari etter første smakstest. – Det er en mild og søt te som alle liker.

Jeg er enig i at teen er veldig god, men ettersom afternoon tea allerede har så mange søte smaker, ville jeg personlig valgt noe mer friskt eller mildt i kannene. Men det er og blir en personlig smakssak.

Afternoon tea som metter

Rundt oss klirrer det i sølvbestikk og porselensservise. Det summer jevnt fra pent kledde lunsjgjester. Vi er ferdig med sandwichene, har spist lune scones og drukket et ukjent antall kopper te, og begynner å bli ordentlig mette. Ennå ligger småkakene, bedre kjent som petite four, pent dandert på øverste etasje. Så oppdager Ann-Mari at hun har enda en scones igjen. Og da, i de ærverdige og nostalgiske omgivelsene, ikledd dressjakke og pyntet med lekre smykker, ramler det ut av henne på bestemt nordnorsk: – Den der skal jeg bare klare å trøkke i meg.
Noen ganger er maten rett og slett for god til at man kan kaste inn håndkledet.

God afternoon tea i Oslo

Jeg har absolutt ingenting å utsette på servicen. Dersom vi hadde bedt om påfyll av te, er jeg overbevist om at det hadde blitt ordnet. Og hadde vannglassene våre rukket å bli tomme, ville de sannsynligvis bli fylt opp. Det er også alltid ekstra flott når de ansatte har tid til å svare på spørsmål fra nysgjerrige gjester.

Ettersom vi ikke klarer å spise opp konfekten og småkakene, blir vi sittende og diskutere om det har blitt mer vanlig – i miljøet og kampen mot matsvinnet sitt navn – å be om få resten med hjem. Før vi rekker å spørre, spør servitøren om hun skal pakke inn restene til oss.

Inntrykket mitt av Vinterhagen er definitivt rettet opp, og jeg håper og tror det ikke skyldes flaks. Det blir det uansett flere anledninger til å finne ut av, for hit skal vi tilbake neste gang vi trenger litt hverdagsluksus.